Myndigheter og private aktørers vilje og tilrettelegging har vært en suksesskriteriet for å lykkes internasjonalt, mener Trond Hovland.
Myndigheter og private aktørers vilje og tilrettelegging har vært suksesskriteriet for å lykkes med samkjøring internasjonalt, mener Trond Hovland.

Mens vi i Norge famler med å innføre samkjøring som en naturlig del av transporttilbudet, skjer endringene internasjonalt raskere enn forventet. Trond Hovland, daglig leder ITS Norway, mener at myndigheter og private aktørers vilje og tilrettelegging har vært en forutsetning for at en lykkes internasjonalt.

– Urbaniseringen og færre personer med førerkort setter press på kollektivtransporten og øker trafikken totalt. Internasjonalt klarer selskaper i den nye delingsøkonomien å gjøre samkjøring til noe attraktivt. Og ikke minst, myndighetene ønsker å tilrettelegge, avklare lovverk og se på incentivordninger, sier Hovland.

Tre former for samkjøring
Basert på utviklingstrekkene internasjonalt, mener Hovland at samkjøring kan deles inn i tre kategorier: Langdistanse-, by- og rushtidssamkjøring

  • Langdistanse: lykkes bra både i USA og Europa, spesielt blant studenter og unge reisende. Selv om målet med tjenestene er å utnytte bilparken bedre, vil samkjøring mellom byer også etter hvert påvirke lengre kollektivreiser i en del markedssegmenter, spesielt i Europa.
  • By: ender ofte opp med mer taxilignende tjenester, som Uber. Konkurrerer direkte med taxinæringen og er mange steder i konflikt med konsesjonslovgivningen.
  • Rushtidssamkjøring: krever fremdeles et tydelig incitament fra myndighetene, gjerne i form av samkjøringsfelt og rabatterte bompenger. Godt innarbeidet og markedsført i Nord-Amerika, mens tilsvarende ikke er så vanlig i Europa. Nettbaserte samkjøringstjenester har ikke påvirket dette segmentet i stor grad ennå.

Delingsøkonomien er positivt for samkjøring
Hovland sier at private og offentlige aktører internasjonalt antar at alle typer samkjøring vil påvirkes positivt ved å kombinere ren samkjøring med tilbud om billig taxi, korttids bilutleie, bildeleringer og godt tilgjengelige kollektivreiser.

– Antagelsen om at veksten i delingsøkonomien vil være positiv for samkjøring og nye mobilitetstjenester er støttet av at myndighetene mange steder tilrettelegger for, eller etablerer nasjonale mobilitetsplattformer. Samtidig viser de vilje til å finansiere uttesting av slike systemer. I tillegg ser vi at private investorer og industrielle aktører kjøper opp eller investerer i selskaper som tilbyr nettbaserte mobilitetstjenester. Gode eksempler på dette er Daimler, BMW, Ford, Hertz, Enterprise, Google, Microsoft, Facebook og rene investeringsfond, avslutter Hovland.

Samkjøring på agendaen i Bordeaux
Den økte oppmerksomheten fra myndigheter og transportmiljøer de siste fem årene gjenspeiles også i ITS World Congress som arrangeres i oktober 2015 i Bordeaux. «Better use of space» er slagord for kongressen og har flere sesjoner knyttet til delingsøkonomi og samkjøring.

Mer informasjon om ITS World Congress i Bordeaux finner du her